FAKTA om de siste PISA-undersøkelsene har norske elever opplevd en nedgang i prestasjoner innen matematikk og lesing.
(Dette er et forsøk på å forsøke å skape en tenkning som gjør oss stolte på tvers av all debatter)
I PISA 2022 presterte norske elever på samme nivå som OECD-gjennomsnittet i lesing og matematikk, men under gjennomsnittet i naturfag.
Andelen lavtpresterende elever økte betydelig fra 2018 til 2022, med 31 % i matematikk, 28 % i naturfag og 27 % i lesing som presterte under mestringsnivå 2 av 6.
Hvorfor lykkes ikke norske politikere sammenlignet med de beste landene?
Til tross for stor innsats, ressursbruk og politisk engasjement har Norge ikke lykkes med å oppnå samme nivå av fremgang i skolen som land som eksempelvis, Finland, Singapore og Japan.
Hva er grunnen til dette?
Svaret ligger delvis i manglende vilje til å bygge langsiktig stolthet i samfunnet i det å være lærer og vise det i avlønnings strategien. I tillegg mangler vi evnen til å bygge en robust læringskultur som strekker seg forbi dagens virkelighet. Politikerne må faktisk slutte å bruke tid på å være uenige, men bruke tiden på å finne en felles solid plattform å bygge læringen på. Dette er noe av det viktigste for å bygge fremtidens Norge!
Finland brukte mange år på å bygge sin stolthet rundt utdanning, og denne stoltheten gjør at de har kunnet holde seg blant de beste. Dersom vi i Norge ikke begynner å bygge en tilsvarende varig læringskultur, risikerer vi å forbli blant de som henger etter.
For å lykkes kreves et samspill mellom politikerne, skoleledere, Utdanningsforbundet, lærerne selv, og ikke minst foreldrene. Ja foreldre og foresatte er faktisk svært viktige i denne sammenhengen!
Vi trenger en felles forståelse av at en bærekraftig læringskultur ikke kan bygges over natten. Vi må være villige til å se langt frem, la reformer få modnes, og støtte alle de aktørene som daglig påvirker barns og unges utdannings reise.
Norske virkemidler og veien videre!
Lærerutdanning og profesjonell utvikling
Forskjellen på Finland og Norge:
I Finland har læreryrket en enorm status, og det er strenge opptakskrav og høye akademiske krav for å bli lærer. Dette sikrer at lærerne er faglig sterke, engasjerte og dyktige i klasserommet. I Norge har vi tatt steg i riktig retning, men har fortsatt en vei å gå.
Hva må gjøres annerledes i Norge:
Norske politikere må satse på enda høyere kvalitet i lærerutdanningen, med særlig fokus på praksisnær utdanning. Økt status og lønn vil også bidra til å tiltrekke engasjerte og dyktige personer til yrket.
NB! Lønn er jo viktig, kanskje vi må tenke utenfor boksen for ikke å pådra oss inflasjonsdrivende kultur, men heller en gradvis resultatorientert lønnsøkning som viser at det skal være attraktivt å være lærer. (tenk litt utenfor boksen, det er ditt ansvar)
Undervisningsmetoder og læreplaner
Lære av Finland og Singapore:
Disse landene har lagt vekt på elevsentrerte undervisningsmetoder som fremmer dyp forståelse og kritisk tenkning. I Finland tilpasses undervisningen individuelt, mens Singapore fokuserer på dyptgående forståelse i matematikk og naturfag.
Norges mulighet:
Norge har nylig lansert Fagfornyelsen, som oppmuntrer til kritisk tenkning og tverrfaglig læring, men implementeringen må styrkes. Lærere må få større rom til å tilpasse undervisningen til elevenes behov, og det må være støtte til jevnlig oppdatering av deres pedagogiske verktøy. Men! Har vi brukt nok resurser til å løfte de som skal bruke dette "verktøyet" og er det faktisk "lærevillige"?
Læringskultur og samfunnsverdier
Hva Finland har gjort riktig: Finland har bygget en utdanningskultur som verdsetter læring på tvers av alle samfunnslag, og både foreldre og samfunnet som helhet støtter aktivt opp om utdanningen.
Utfordringen i Norge:
I Norge er denne støtten varierende, og foreldre trenger mer veiledning i hvordan de kan støtte barnas læring hjemme. Politisk stabilitet i utdanningsreformene vil også være avgjørende for å bygge tillit og forutsigbarhet i sektoren.
Ressursallokering og klasseromsstørrelse
Sammenligning med toppnasjoner:
Land som Finland har gjennomgående små klasser som muliggjør mer individuell oppfølging. Norge har til en viss grad dette, men det er utfordringer med geografisk spredning som gjør det vanskelig å opprettholde små klasser overalt.
Norges tilnærming:
Her må vi tenke fleksibelt og tilpasse ressursene der de trengs mest. Små klasser og bedre utstyr bør prioriteres i sårbare områder, mens større skoler i tett befolkede områder også må ha ressurser til spesialpedagogikk og veiledning.
Tidlig intervensjon og støtte
Inspirasjon fra Canada:
Canada har utviklet programmer som fanger opp elever med læringsvansker tidlig, noe som hindrer dem i å falle bak.
Hva Norge kan gjøre:
Vi trenger et tilsvarende system som tilbyr støtte fra tidlig skolealder, og det bør legges opp til at lærere får tilstrekkelig tid og ressurser til å følge opp elever med spesielle behov. I Norge har Fremskrittspartiets ungdom nylig foreslått lignende tiltak, og dette kan være en vei å gå for å sikre at flere elever får oppleve mestring.
Anbefalte ressurser for videre lesning:
Ved å utforske noen av følgende ressurser kan man dykke dypere ned i hva som har gjort enkelte land vellykkede og hvordan man kan tilpasse og forbedre strategier for den norske konteksten:
OECDs PISA-rapporter: Gir innsikt i hvordan ulike land presterer og hvilke faktorer som påvirker elevenes resultater.
"Finnish Lessons" av Pasi Sahlberg: En analyse av Finlands utdanningssystem og reformer.
"The Learning Gap" av Harold W. Stevenson og James W. Stigler: Belyser forskjeller mellom vestlige og asiatiske utdanningsmodeller.
For at Norge skal se en positiv utvikling over de neste 5, 10, 15 og 20årene, må vi lære av suksesshistoriene til andre land. Samtidig forstå vår egen kulturelle kontekst og utfordringer. Stabilitet og samarbeid på tvers av politiske skillelinjer er avgjørende for å bygge en varig og robust læringskultur – en kultur som alle, fra elever og lærere til foreldre og politikere, kan føle stolthet over.